Hvad er vanskeligst? – Sig Selv at kjende. Hvad er lettest? – Til andre Raad at sende.

Se flere sitater

Henrik Wergelands navn er uløselig knyttet til feiringen av 17. mai. Mange krediterer ham imidlertid feilaktig for innføringen av barnetog i nasjonaldags-feiringen. Det er det Bjørnstjerne Bjørnson som var ansvarlig for etter Henriks levetid. Hvilken betydning har Henrik Wergeland egentlig hatt for vår nasjonaldag?

Karl Johans skepsis til 17. mai
Unionskongen Karl Johan så med skepsis på at nordmennene så smått begynte å markere 17. mai fra 1820-årene av. Som unionskonge oppfattet han feiringen som en hyllest til et tidligere selvstendig Norge. 17. mai 1814 hadde Norge fått sin egen grunnlov, og danske prins Kristian Fredrik var blitt norsk konge. Norge mistet imidlertid sin kortvarige selvstendighet og ble gitt til den svenske kongen som en del av fredsoppgjøret etter Napoleons-
krigene. Sverige hadde tatt del i en internasjonal stormaktsallianse mot Napoleon mens det daværende unionskongedømmet Danmark-Norge hadde stått på Napoleons side. Unionskongedømmet kom derfor dårlig ut av forhandlingene, og mistet deler av landområdene sine, deriblant Norge. Av frykt for å virke for nasjonalistiske overfor Karl Johan, lot de norske myndigheter være å markere grunnlovsdagen. Studentene i Kristiania, derimot, mente dagen bød på en glimrende anledning til å hylle Norge som en tidligere selvstendig nasjon.

Studentersamfundets feiring
Henrik tok aktivt del i Studentersamfundet ved Det kongelige Fredriks universitet, og støttet opp en planlagt feiring av 17. mai. Dette var ikke helt uproblematisk, fordi faren ble oppfattet som kongetro og kjente Karl Johan fra sine dager som én av de 112 grunnlovsrepresentantene på Eidsvoll. Det var gjennom faren at Henrik hadde fått et inngående kjennskap til 17. mai-grunnloven, og begge var svært stolte av den. Da et kongelig forbud mot en feiring kom i 1829, svarte Studentersamfundet med å henge opp en erklæring på universitetet som inviterte også vanlige borgere om å delta i 17. mai-feiringen. Henriks gode venn Ludvig Christensen Daae var lederen og sto bak oppslaget.
Torvslaget i 1829
Dermed var opptakten til det berømte ”torvslaget” i gang. Politimesteren i Kristiania ga ordre om at erklæringen skulle fjernes, men politiet ikke hadde myndighet på universitetets grunn, så den ble hengende. Akkurat denne dagen ville også tilfeldighetene ha det til at nasjonens stolthet, dampskipet ”Constitutionen”, skulle legge til kai i Kristiania. Begivenheten samlet flere folk i gatene som ville møte skipet da det la til kai.

Utover kvelden trakk disse og andre feststemte mennesker oppover mot Stortorvet. Politimesteren så seg etter hvert nødt til å tilkalle forsterkninger fra kavaleriet og infanteriet, ettersom den økende folkemengden ikke fulgte anmodningene om å trekke hjem. Resultatet ble at myndighetene satte kavaleriet inn mot folkemengden, og konfrontasjonen som oppstod er i ettertid blitt kjent som ”torvslaget”. Henrik ble innkalt til forhør hos politiet et par dager senere, mistenkt for å ha oppfordret folkemengden til å nekte å lystre myndighetene. Han påsto han var helt uskyldig, men han ble likevel innstilt til tiltale sammen med 11 andre. Det ble imidlertid ikke tatt ut tiltale. Et par dager etter torvslaget ga Henrik ut den polemiske farsen ”Phantasmer efter Ravnekrog-Poetens Manuskript”, som var tydelig inspirert av hendelsene.
Torvslaget-1829
Torvslaget, 17. mai 1829. Tegnet av Hans Reimers. Eier: Oslo Museum, avd. Bymuseet
Wergelands arv
Henrik Wergeland holdt flere 17. mai-taler i løpet av sitt korte liv, deriblant den første offisielle talen i forbindelse med avdukingen av et minnesmerke for Kristian Krogh i 1833. Han skrev flere artikler og innlegg i aviser og tidsskrift om emnet og befant seg ofte i begivenhetenes sentrum denne datoen. Da han lå på sykeleie i 1845, var det Kristiania-borgernes tur til å takke ham for det store engasjementet han hadde vist for dagen. En folkemengde stilte seg opp utenfor huset for å vise sin respekt. Selv brukte han anledningen til å markere hvor spesielt viktig det var at 17. mai alltid ville bli feiret på Eidsvoll, ved å sende en sølvpokal til Eidsvoll formannskap med inskripsjonen ”XVII Mai Pokal”. I følgebrevet uttrykte han viktigheten av denne dagen for hele nasjonen, i sær for Eidsvoll:

Da denne 17de Mai efter al Sandsynlighed er den sidste jeg
oplever, anmoder jeg Formandskabet i min elskede Hjembygd
om at modtage medfølgende Sølvpokal som en Amindelse om
en oprigtig Ven, og et Bidrag til at festligholde Dagen paa det
Sted, hvor den især bør feires.
Pokalen er derfor inskriberet XVIIde Mai Pokal; og er det
derved antydet, at den kun skal bruges paa denne Dag, navn-
ligen og fortrinsviis i det offentlige eller Hoved-Selskab, som
maatte holdes, men dog saaledes, at den kan udlaanes til et
Privat-Selskab, saafremt det skulde træffe, at intet offentligt større
Selskab til Dagens Feirende et eller andet Aar kommer istand.
At den opbevares hos Præstegjeldets Ordfører, er mit Ønske,
og maa vel befindes hensigtsmæssigst, da han i Regelen vel vil
staae i Spidsen for den offentlige Festlighed.
Leve Friheden! Gid dens Fødselsdag altid maa høitideligen
erindres paa dens eget Fødested! (Se kilde).

Kilde: http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WV1/WV1088.html

Linn Bay Gundersen, 10. desember 2007 | Skriv ut siden