Vinden blæser Blærer op, Indbildninger en Nar. De blie' nok begge stive, men tomme som de var.

Se flere sitater

Henrik fortsatte med skolegangen etter eksamen artium og begynte å studere ved det relativt nyanlagte universitetet i Kristiania, høsten 1825. Faren, Nicolai, hadde indirekte bidratt til opprettelsen av Det kongelige Fredriks Universitet gjennom sitt kampskrift ”Mnemosyne” (1811). Her agiterte han for at Norge skulle få sitt første universitet, som ble en realitet i 1812. Henrik var sitt historiske ansvar bevisst og ville følge i sin fars fotspor ved å ta fatt på teologiske studier.

Studentersamfundet – ”Bureau for gale Streger”
Henrik var bare sytten år gammel da han begynte å studere teologi, og han fant seg fort til rette i studiemiljøet. Han meldte seg inn i Det Norske Studentersamfund og tok aktivt del i foreningens arrangementer. Det er tydelig han anså seg selv som en viktig bidragsyter til studentmiljøet, noe som kommer frem i et brev hans skriver til en av sine mange forelskelser, Elise Wolff:

Jeg var Sjelen deri, enten
nu fordi jeg malede bedst Carricaturer om Formiddagen, skrev
de bedste Satirer om Eftermiddagen, var den muntreste ved
Glasset og den bedste Drikker og Opfinder af Spectakler om
Aftenen, eller den villigste Udfører om Natten.

Lederen av Studentersamfundet på denne tiden, Ludvig Christensen Daae, ble en av Henriks gode venner. Sammen deltok de i politiske demonstrasjoner og andre halvpolitiske aktiviteter, og begge brant for 17. mai-saken (les 17. mai-kongen). På selveste unionsdagen 4. november 1827 gikk Henrik sammen med noen studievenner på teater for å se ”Fredsfesten”, skrevet av den svenske teatermannen Johan Peter Strömberg. Det nyskrevne stykket lovpriste unionen, og flere av de gryende nasjonalistiske studentene, deriblant Henrik, startet en voldsom pipekonsert. Hendelsen ble sett på som en politisk provokasjon, og Karl Johan nedsatte en egen kommisjon til å undersøke saken nærmere. Henrik var én av dem som ble innkalt av granskningskommisjonen. Granskningen fikk ikke et rettslig etterspill, men den førte til at Henrik kom i myndighetenes søkelys. Episoden fikk også konsekvenser for ryktet hans blant makthaverne.

Det kjedelige teologistudiet
Selv om han omtalte deler av studentmiljøet som et ”Bureau for gale Streger”, gikk tiden også med til flittige studier av matematikk, i og med han ikke hadde klart å bestå geometri til real artium, samt latin, gresk og hebraisk det første studieåret. Historie, fysikk, naturvitenskap og filosofi avsluttet han det påfølgende året. Henrik syntes ikke de teologiske fagene var like spennende, og i et brev til moren til én annen av sine forelskelser, Vedastine Malthe, klager han sin nød: ” Jeg tørster efter Examen; thi Theologien, som den foredrages, gjøres ethvert ikke aldeles mechaniskt, taaget [omtåket] Hoved modbydelig, og jo længer det varer des mer”. Etter fire års studier besto Henrik den teologiske embetseksamenen i juni 1829. Bortsett fra avsluttende muntlig eksamen, sto alle prøveresultatene til laud, som var et meget godt resultat. Kanskje årsaken til at han ikke klarte å få samme gode karakter til muntlig eksamen, var at han begynte å diskutere med eksaminator og professor Hersleb om det var nødvendig med et skille mellom himmel og helvete. I følge Henrik var helvete kun en konstruksjon – det fantes ikke.

”Bliv en Mediciner!”
Da Henrik fullførte sin teologiske utdannelse, var han bare 21 år gammel. Han kunne ikke søke et prestekall før fylte 25 år, så han flyttet fra studenthybelen og tilbake til hjembygda Eidsvoll. Tiden som student var imidlertid ikke helt over. I og med at han ikke kunne søke et prestekall ennå og sikre en fast inntekt, satset han på en tilleggsutdanning innen medisin. Å praktisere medisin var nemlig et fritt yrke, og ikke en embetsstilling som måtte utnevnes av kongen i statsråd, slik som prestekallet. Dessuten var det mye mer spennende enn teologi: ”Vil du være fro og fri/ bliv en Mediciner!/ Ingen mørk Theologi/ da din Hjerne piner” (fra ”Medicinerens Troesbekjendelse”). Henrik fullførte ikke medisinstudiene, men hoppet av etter 2 år. Dagene som student var over. Det er liten tvil om at både de teologiske og de medisinske studiene påvirket ham sterkt i forfatterrollen. Selv om han skrev flere skuespill og fullføre sin første diktsamling i løpet av studietiden, var det i tiden som fulgte man først og fremst så spor av åndelæren og vitenskapssynet han hadde tilegnet seg som student. Dette videreutviklet han blant annet i sitt store livsverk, Skabelsen, Mennesket og Messias.

Kilder:
Hans Heiberg: ”Så stort et hjerte”, Aschehoug, Oslo, 1972.
Randi Lund: ”Far og sønn under samme tak”, Apollon, UiO, http://www.apollon.uio.no/vis/art/1996/2/faro

Linn Bay Gundersen, 10. desember 2007 | Skriv ut siden