Dette er den blomsten som alle forbinder med Wergeland. Berømmelsen skyldes at det er til denne han skriver et av sine aller siste dikt på dødsleiet i 1845, ”Til min Gyldenlak”:
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt
da er jeg Det hvoraf alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
(SS b. I, 3, 435)
Samtidig er den vel en av de blomstene folk har hørt mer om enn sett i virkeligheten. Og skulle man nå være så heldig å se en gyllenlakk, ja, da blir man lett skuffet. Den svarer liksom ikke til de oppskrudde forventningene man har om denne planta som Wergeland beæret med ett av sine siste dikt. Den tilhører korsblomfamilien – hvor kål og sennep hører hjemme – og har oransje til oransjebrune kroner i en glissen klase. Gyllenlakk ble nok heller plantet på grunn av sin fine duft enn sitt utseende. Slike duftplanter var vanlig å dyrke i Wergelands dager.
Gyllenlakk (Erysimum cheiri)
Gyllenlakk (Erysimum cheiri). Foto/eier: Klaus Høiland.
Forrige artikkel: Gran    Neste artikkel: Lilje
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker"

Inger Nordal og Klaus Høiland, 4. juni 2008 | Skriv ut siden