Valmue / Wergeland08

Omtales av Wergeland som Papaver, Valmue, Blodvalmue, Glemselsvalmue. Ifølge Fægri (1988) er Wergelands valmue en opiumsvalmue, Papaver somniferum. Den er nevnt 22 ganger.
På den ene siden er valmuen giftig, på den annen side er den vakker. På Wergelands tid ble opium brukt medisinsk. Valmuens evne til å bedøve er hovedtemaet i skuespillet Opium, som har en ganske forvirrende og erotisk handling (som en overspent Carl Michael Bellman). Det at valmuen skaper glemsel, kommer igjen i flere sammenhenger: ”Glemselsvalmue”, ”Glemselstaage”, ”aaben Valmue stor nok til at være Grav for tyve Somrers Kummer”, og som følge herav blir hele blomsten oppfattet som dorsk og sløv.

Valmue, opiumsvalmue (Papaver somniferum). Foto/eier: Klaus Høiland
Forrige artikkel: Ugras Neste artikkel: Vendelrot
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker".

Inger Nordal og Klaus Høiland, 4. juni 2008 | Skriv ut siden